Egne erfaringer

Rypejaktsiden

En uerfaren fuglehundeier og 2 Gordon settere på speed

 

Dette er hva jeg drømmer om.. nydelig maleri av

Ingvar Pettersen

Hundefòr

 

Royal Canin Setter

Nå har jeg ikke så mye erfaring med hund og hundefòr, at jeg tør å påstå så fryktelig mye angående hva som er bra, og mindre bra hundefòr. Jeg vil heller oppfordre deg til å lese denne artikkelen angående fòr, for å gjøre deg opp din egen mening om hva som er bra for akkurat din hund. For vår del, så prøvde vi med flaxus først av alt Proplan, deretter Eukanuba. Begge virket litt smakløst for Flaxus og han spiste relativt dårlig. Vi byttet til Royal Canin sitt høyenergi valpefòr, og spiseproblemet var løst. Når Flaxus ble 10 mnd. så byttet vi til Royal Canin sitt spesialiserte Setter fòr, og dette var helt klart ett fòr som Flaxus sin mage trivdes svært godt med. han spiste godt, gjorde fra seg lite, og med bra konsistens:)!

 

Royal Canin Junior Medium dogs

 

 

 

Lykke spiser som sagt Royal Canin valpefòr, og det ser ut som om dette er greit nok. Jeg er ikke kjempefornøyd foreløpig, men siden hun er valp, hun bare har vært her en uke, og at hun fortsatt sliter litt med å spise det godt oppbløtte fòret, syns jeg det er ok.

 

 

 

 

 

Canimat fra hundekjørerbutikken.no

Når vi fikk Lykke fra oppdretter, så fikk vi med litt av ett fòr jeg aldri hadde hørt om før. Grunnen er nok at jeg ikke er så erfaren at jeg vet alle disse tingene, men vi fikk et fòr som het Canimat. Dette er ett fòr som blir solgt av hundekjørerbutikken.no på Elverum, og skal være egenutviklet. Når jeg leser innholdsfortegnelsen på det fòret, og sammenligner hvordan etterlatskapen til Lykke ser ut nå i forhold til første dag, så er jeg overbevist om at det er et veldig bra fòr! Dessverre ser det ikke ut som de har så veldig mange utsalg, men jeg har sendt dem en mail for å høre hvor jeg enklest kan få tak i dette fòret. Det har både fisk , egg, krill og lever innblandet blant annet. Når Royal sekken er tom, tror jeg nok jeg prøver dette fòret igjen. Det jeg er helt sikker på er at om du ønsker en god arbeidshund, så må fòret været det beste for din hund! Hvordan fungerer du på dålig mat?

 

Duetrening

 

Rune Magnussen og Flaxus. Sjekk dua mitt i bildet!

Første gang vi var på duetrening, var med Flaxus om sommeren 2013. Da hadde jeg sett en annonse i jakt og fiske, og ringte til Rune Magnussen ved Flå Jakt og fiskesenter. Å komme der med en valp på bare 4 måneder føltes kanskje som en skivebom, men jeg hadde et stort håp om at jeg kunne plukke opp ett og annet i løpet av dagen. I valpeperioden så er jeg mest opptatt av å lære meg det jeg trenger å vite for å kunne overføre dette til hunden når den blir eldre. I Flaxus sitt tilfelle, så tok Rune med seg flaxus ut på ett jorde, og presenterte han for en "sovende" due. Flaxus fikk lukte og se, og plutselig våknet dua og fløy. I det øyeblikket våknet jaktinstinktet til Flaxus. Han fikk da prøve seg på duer i kastemaskin, og Rune førte han opp i vinden, men med full kontroll i en langline. Flaxus tok stand, og Rune hadde full kontroll på situasjonen. Hunden fikk ikke gå etter, og Rune var svært forsiktig så hunden ikke skulle "sprekke" før dua lettet. Personlig syns jeg dette var fenomenal trening for en valp. Full kontroll på nesten alle parameter, men samtidig ikke en hønsefugl. Jeg var på duetrening ute i Enebakk senere på høsten med Flaxus, men følte absolutt det var mer tilfeldig, mindre kontrollert og ikke så høy kvalitet i treningen. Jeg er mer opptatt av kvalitet enn kvantitet i den treningen jeg gjør med min hund. 3 gode situasjoner er uendelig mye bedre enn 6 gode og 1 dårlig i mine øyne. Jeg er sikker på at det finnes mange flinke personer rundt om kring, som kan gjøre nøyaktig det samme som Rune Magnussen gjorde på Flå, men jeg er i allefall sikker på at jeg trygt kan anbefale han til alle med en fuglehundspire i magen!

En liten historie om ro i oppflukt..

 

 

De siste ukene har meg og Lykke vært mye på fjellet. Den 12. September var første gang Lykke var I rype. Jeg var svært fornøyd og stolt, og litt skuffa på samme tid.. Veldig fornøyd at det lille trollet fant fugl, tok stand, riktig nok ikke en lang stand, men fortsatt en stand.. Hun reiste villig, men hørte absolutt ikke etter når jeg sto på noen meters avstand og ropte “sitt”.. Det var nyttesløst faktisk. Lykke jaga rypene over landegrensen, helt til våre gule og blå naboer, kom tilbake til setet, fikk 2 nye fugler på vingene, og loset seg langt inn på de evige jaktmarker… Jeg som trodde “sitten” var vel etablert.. Hadde det bare skjedd denne ene gangen, så kunne jeg vel, fra ett menneskelig ståsted forstått hele greia.. “endelig fant jeg fugl, så nå blir jeg så glad at jeg glemmer absolutt alt jeg har lært..”.. Problemet var at dagen etter så skjedde nøyaktig det samme igjen..

Her er min løsning, som tilsynelatende har virket godt på Lykke. Det er dermed ikke sagt at det vil virke neste helg, (det lurer jeg på hver gang, men til nå har det vært bra), det er ikke sagt at dette er det riktige, eller at dette er løsningen på ettergang. Absolutt ikke på noen måte . Det virket for meg og Lykke. Kun det.

 

Lykke etter å ha jaget ryper helt til Sverige

Rett etter at Lykke for andre dag på rad, forvandlet seg til en løs på drevet, halsende hund.. (ja, hun loset voldsomt på de rypene…) koblet jeg selvsagt. Jeg koblet på langlina. Jeg vil jo helst at hunden fortsatt skal få være I fugl, men jeg må for en hver pris ungå ettergang. Det er en skikkelig unønsket adferd.. Som sagt koblet jeg, og førte henne tilbake til setet der rypa nettopp hadde lettet.. Jeg hadde litt flaks, og Lykke tok stand igjen, litt lengre denne gang, og tjuvreiste (fortsatt en valp dette her, så for store forventninger kan jeg ikke ha). Jeg ropte “sitt”, og Lykke satte seg umiddelbart. Med slakk line.. Hun skjønte at hun var koblet, og at å løpe helt sikkert ville frembringe ett slags ubehag.

 

Dagen etter, på nytt sted, var jeg enda heldigere. Vi var egentlig bare ute og luftet oss, før vi kom til ett sted jeg synes var ekstra lovende rypebiotop. Jeg hadde med meg langlina, og koblet, førte Lykke mot vindend, og der letta rypene rett foran oss. Igjen ett lett “sitt”, og Lykke satt. Konklusjon: “sitten” var egentlig på plass, men når hun ikke var I line, ignorerte hun meg. Konklusjonen min var vel egentlig at selv om jeg trodde lederskapet mitt var godt statuert, og hun vet nøyaktig hvem som er sjef, så ignorerte hun dette I fugl.

 

Jeg lot det være og valgte å sove på det.. ( å bli sint eller stressa tror jeg har lite for seg når vi driver med fuglehund..)

Som sagt, jeg visste at “sitten” egentlig virket, men at lederskapet ikke var “sterkt” nok til at Lykke ikke rampet når hun var I fugl. Jeg kunne helt sikkert akkurat der statuert lederskapet enda mer med lineføring og sitt trening, samtidig hadde jeg problemer med faktisk å finne provokasjoner gode nok til at det lot seg gjøre.. (eneste provokasjonen som jeg kunne tenke på var lemmen… men da med en risiko for at hun kom I fugl, og sprakk enda en gang). I tillegg så syns jeg det var vanskelig å legge inn korreksjon tidsnok, når vi trente sitt, og Lykke ikke var I umiddelbar nærhet av meg..

Vi hadde tidligere trent litt på “gå bak”. Med dette mener jeg at hundens hode, ikke får lov å være lengre fremme enn rett bak mitt venstre kne. Lengre fram er forbudt. Dette er svært praktisk når man går med hunden løs I skogen eller fjellet, og man vil ha kontroll på hunden. Går hunden lengre frem, er “venstresvingen” alltid vanskelig..

Jeg fant meg en passende skogs og fjellsti, og begynte å terpe “gå bak”. Jeg lot henne få noen minutter, slik at jeg var 100% sikker på at dette var noe hun kunne. Hun viste at hun visste hva det betydde, men stort sett måtte jeg minne henne på det hvert 30. Sekund. Som ALLE ANDRE kommando-ord jeg bruker, så betyr kommandoen “ gjør dette helt til du får en annen beskjed”. Jeg har aldri skjønt “BLI” kommandoen. Hva er forskjellen på “sitt” og “sitt og bliiii”…???? Har jeg sagt “sitt” , så mener jeg sitt! Om det er 10 sekunder eller 30 minutter spiller ingen rolle. Sitt er sitt. Gå bak er gå bak!

Vi tok noen reale alvorsprater om “gå bak” på denne stien. Vi var ute 2 timer, og jeg var 100% konsekvent. Hun måtte gå bak helt til hun fikk ett etterlengtet “kom igjen!”, for å ha 2 minutter fri, så tilbake til “gå bak”. Jeg firte ikke en centimeter på kravet. Lykke ble riktig flink til å gå bak☺!

 

Dagen etter var vi på rypejakt, og det tok ikke så mange minuttene før vi støkket en fugl. Jeg ropte “sitt”, og lykke satta rumpa I bakken momentant! I løpet av dagen hadde vi flere situasjoner, og I alle situasjoner virket “sitt”, utenom en. Da tenkte jeg meg kjapt om (dette hadde jeg tenkt på på forhånd), og tok umiddelbart en liten alvorsprat, akkurat der hun satte seg. (det var 15 meter etter der jeg ba om det). Hun visste hva hun hadde gjort.

 

Dagen etter trykka rypene godt, Lykke klarte å feste gode stander, og på slutten av dagen ble situasjonene så gode, og jeg var så trygg på sitten, at jeg ladet børsa når Lykke sto. Hun reiste, jeg ropte “sitt”, Lykke satt (skled på rumpa, siden reisen foreløpig er ekstremt djerv, (noe som jeg håper jeg skal klare å bevare)), jeg sikta og bomma. Jeg banna, og Lykke fikk ekstremt med ros. 5 minutter senere, ny situasjon, men denne gangen trengte jegeren bare ett skudd, og en sky av hvite fjær falt fra himmelen.. Lykke måtte pent sitte å vente, mens hun først fikk ros I lange baner, så henta JEG rypa, og Lykke fikk snuse og bite. Vi roa ned med kaffe, og rett etter pausen, ny stand, ny reis, ny sitt, nytt skudd og ny rype. Da var det nok!:) Hun var tross alt ikke 5 måneder enda.

 

Konklusjon: for Lykke, kunne “sitten” etableres enda sterkere, ved å etablere sterkere lederskap på andre dressurelementer som ikke kunne direkte sammenlignes med “sitt”, men som kanskje var enklere å korrigere.